Hverdager som aldri går rundt

Det er vel en gang slik, at hverdagene skulle hatt flere timer enn det de har. Nettene innebærer som regel alt for lite søvn på grunn av smerter og en kropp som rett og slett ikke vil lande på madrassen. Når morgenen kommer, og man skulle ha stått opp og virket i en familie, så streiker kroppen enda mer, den vil rett og slett ikke stå opp. Heldigvis er det en mann i huset som er flink til å ordne alt som skal ordne før skole og barnehage start og en jobb han selv skal til.Jeg har kvelden før ordnet alt som skal ordnes, så de trenger kun å komme seg opp av senga, kle på seg og ordne seg på badet. jeg sovner igjen, og sover og sover, kroppen vil som vanlig ikke våkne, da særlig på mandager etter en helg med masse aktivitet. Når jeg endelig kommer meg opp av senga, som er noe jeg bare må, så er klokka rundt 11.30, men det tar meg fremdeles en time eller to før jeg virker litt. da tvinger jeg i meg litt mat og drikke smertestillende og vitaminer, finner meg en bok og lander videre i sofaen. Rart det skal være så hardt og komme seg fra soverom til bad, for deretter og ordne litt på kjøkkenet.Etterhvert kommer skolebarna hjem, da må jeg bare fungere, men kjære som det koster, kroppen skjelver, koker, fryser om hverandre,men de fortjener en mamma som er der for de, alt for barna så langt det er mulig. Middagen å ordnes, for deretter og ryddes vekk, der er resten av familien flinke. resten av dagen går med på familie, prat, tv, fø legging starter ved 19 tiden. Det er så mye mer jeg skulle ha fått til i løpet av et døgn, men jeg få det rett og slett ikke til, det mangler så alt for mye energi, og når energien kommer, så skulle jeg atter en gang prøvd å sove jeg kan ikke rydde og styre på nettene, må bare prøve o finne en rutine, hadde enda døgnet hatt en time eller to til. slik at jeg kunne være en ordentlig husmor på disse lånte timene. og følt meg fisk nok, bra nok til og kunne være den jeg vil akkurat da. Det hadde vært skjønt